Her er Kirsti Wilhelmsen. Filmfotograf og tech-nerd. Kiter og snowboarder. Og fra denne uken av en «impresser»!
Kirsti har vi venta på. Det har vært en fin hemmelighet i noen måneder nå; at hun skal begynne hos oss. Jeg, Samina, kjenner henne fra før, vi har jobbet sammen i NRK Rogaland, så jeg vet at vi har fått en knakende kjekk og dyktig filmfotograf på laget. For at også du skal få bli bedre kjent med Kirsti, satte vi av tid til et bli-kjent-intervju første dag på jobb:
– Jeg har alltid hatt kamera og kan huske at jeg fikk fotografprisen på barneskolen! Altså, alle fikk en pris, he-he – det var jo på barneskolen og alle fikk pris for noe. Og jeg hadde tatt masse actionbilder på leirskolen, av folk som hoppa på ski og sånt – fikk tatt masse kult!
– Da jeg skulle velge utdanning, husker jeg godt at faren min sa til meg: «IT er fremtiden!» Og året etter at jeg begynte på allmennfag, så kom det en IT-linje. Da tok jeg den – og etter lærlingetiden jobbet jeg i flere år med det, før jeg begynte å studere. Da var det tilbake til filminteressen. Jeg tok utdanning i fjernsyns- og multimedieproduksjon på UiS.
– Etterpå jobbet jeg både som frilanser og i vikariat hos NRK Rogaland, tok fotooppdrag for Rogalands Avis og for private. En stund hadde jeg også, sammen med en kompis, et lite firma som het Ekstremfoto. Dette var da droneflyging var ganske nytt, og han fløy dronen mens jeg styrte kameraet – og redigerte sammen klippene.
– Det må være da jeg skulle filme en skogbrann i Ryfylke. NRK hadde leid helikopter, sidedøren ble fjernet og jeg fikk på en sele for å henge ut av døra for å filme. Det var gøy! Og så kan jeg nevne et oppdrag vi fikk i Ekstremfoto: Da sto jeg på kanten på toppen av Kjerag og filmet basehopperne idet de hoppet utfor. Det var spennende!
Kirsti likte også godt å dekke festivaler og store arrangement, som Spellemannsprisen, de årene utdelingen ble holdt i Stavanger.
– Det var veldig gøy å rigge opp liveutstyr på forhånd og kjøre livesending. Intervjue artistene på rød løper – og prisvinnere på rekke og rad. Det er kjekt å jobbe tett sammen med kolleger for å få alt til på et svært arrangement. Og det at alt ikke er forutsigbart, du må takle det som skjer der og da, da trives jeg.
Etter år med masse frilansjobbing dro Kirsti og kjæresten på en lang reise til Karibien hvor de ble på samme lille øy i tre måneder.
– Vi reiste til Union Island. Vi kjente noen som var der fra før, og ble kjapt involvert i mange ting: Noen på hotellet trengte litt IT-hjelp, på et Animal Shelter trengte de fotograf. Det var skikkelig fint der, og vi håper på å reise tilbake en gang.
Vel hjemme igjen begynte kjæresteparet å tenke på huskjøp. Men frilansoppdrag ga varierende inntekt.
– Selv om jeg ville fortsette som fotograf, ble det viktig med sikker inntekt. Jeg begynte i IT-selskapet Presight Solutions, har vært der i nesten seks år, og har trivdes kjempegodt i jobben som applikasjonseier.
Kirsti satt med ansvaret for applikasjonen mot kunden, hun fant ut hva de trengte – og videreformidlet til utviklerne.
– Jeg er god til å snakke «begge språk»: Forstå og forklare det tekniske vi trenger – og samtidig forstå brukeren. Det er spennende å sette seg inn i nye ting. Det er nok derfor jeg begynte som support, men ble applikasjonseier etter hvert – jeg har et godt overblikk over hvordan ting bør fungere.
– Jeg har savnet å kjenne på at man lager noe, et produkt. IT handler om å løse problemer, men som fotograf sitter du igjen med noe håndfast: «se hva vi har laget!» Det er arbeid du kan legge sjela di i.
Kirsti forteller at hun jobber best under press – hun liker et høyt tempo. Fart må inn på både jobb og hjemmefronten.
– Jeg holder mye på med kiting og snowboard, og det er gøy å ta bilder og filme mens vi holder på. Dele bilder og film med de andre som er med, det synes alle er fint. Nå har vi også begynt å ta vår ett år gamle datter med i skateparken, pappaen støtter henne på brettet mens jeg tar masse bilder. Det tror jeg blir kjekt for henne å se når hun blir eldre.
– Dra ut på oppdrag. Kombinasjonen av å være ute i friluft, treffe nye mennesker, se nye steder – og så bruke film og foto til å skape noe vi kan være stolte av.
Veldig velkommen er du, Kirsti – takk for praten!
