Grafisk designer. Digital kunstner. Filmskaper. Musiker. Whiskykjenner. Veganer. Vi er glade og stolte over å kunne presentere den fargerike kreative kraften René Eide Rasmussen!
«Fargerik» er kanskje ikke det første som slår en med vår nye grafiske designer. Han er vel heller mer av en «black rider», der han kommer på jobb på en svart motorsykkel, i svart hjelm og svart kjøredress, dekket i svarte tatoveringer og med svarte plugger i øretunnelene. Ellers kler han seg nøytralt, i mye svart og duse høst- og jordfarger. – Jeg liker anonymiteten som det alminnelige gir.
For skinnet bedrar. Under overflaten banker hjertet for kunst, musikk, film og design. Helst skal det berøre og bevege. Det skal være sterkt, som den veganske chorizogryten René ofte varter opp med til kameratene; de har forresten noen faste whiskysmakinger i året. Og nå går René og en kamerat med planer om å brygge sitt eget juleøl.
Sterk mat, sterk drikke, sterke fortellinger, sterke farger og sterk reklame.
Det er klart han er vår mann!
– Jeg liker godt farger, sier han. – Det fargesterke. I alt som handler om kunst og design, skal det smelle litt. Hvis jeg får bestemme, skal det være fargerikt!
René har alltid visst at han skulle jobbe med noe kreativt. På SFO tegnet han hele dagen, hver dag. På ungdomsskolen ble interessen for film og grafisk design vakt. På videregående gikk han media og kommunikasjon. Og på folkehøyskolen i Søgne handlet det meste om film.
René har også to års grafisk design utdanning fra NKH i Oslo og fullførte bacheloren i Australia. Han har jobbet som frilanser i Stavanger og Oslo siden 2012. Det siste faste engasjementet før vi i Impress var så heldige å få ham på laget, var hos møbelkjeden Skeidar.
For René er hobbyen jobb og jobben hobby. På fritiden driver han blant annet med digital kunst, gjerne inspirert av den albanske designeren Vasjen Katro, bak Instagramprofilen @Baugasm, og andre kunstnere René følger på Instagram. – Jeg liker å drive med litt abstrakt fargelek, utforske former og farger, forteller han.
René har også andre jern i ilden. Han er gitarist og metallvokalist. Han spilte i band for noen år siden. Det kunne han godt tenke seg å ta opp igjen. Foreløpig blir det med å synge i dusjen. – Men det er klarert med naboene, smiler han. – Og så er det ikke så veldig tungt og dystert. Det må være mye melodi i musikken.
Det finner han særlig i svensk metall som In Flames, Soilwork og Opeth. Med en far som sverger til gamle travere som Pink Floyd, Phil Collins og Scorpions så er det ikke vanskelig å se hvor musikksmaken stammer fra. En uke hvert år bringer musikkinteressen ham til verdens største metallfestival, i Wacken i Tyskland.
Kortfilmer lager han også: – Jeg liker å uttrykke meg på alle mulige måter, sier René. – Men jeg holder jo mest på med det fordi jeg synes det er kjekt.
René kan kunsten å skru på og kjøre motorsykler. Det er vel derfor sommeren er favorittårstiden. Han liker seg ute og tar gjerne en MC-tur på måfå, inntil han kommer over et sted han synes er fint der han slår seg ned og lever litt i nuet før turen går videre. Noen ganger kjører han også på lange, mer planlagte turer.
Om vinteren blir det dessverre ikke noen turer på motorsykkelen. – Jeg går litt i hi om vinteren, sier han. – Da sitter jeg inne og ser en film, leser, spiller spill.
Favorittregissøren er Martin Scorsese, bak klassikere som Taxi Driver og Goodfellas, samt nyere filmer som The Wolf of Wall Street og The Irishman. Han verken ser eller leser hva som helst. Av litteratur går det helst i fagbøker og selvhjelpsbøker, det som er nyttig og som han kan lære noe av. Sånn har han i grunnen alltid vært, forteller han. Han driver hele tiden og utdanner og forbedrer seg selv.
René driver og finpusser på seg selv også, bokstavelig talt. Der andre kanskje unner seg en søt liten tatovering på armen eller skulderen, går han mer omfattende til verks og dekorerer større deler av kroppen hver gang han besøker tatovøren. Han tegner alle tatoveringene selv.
– Litt av poenget er at jeg ville overføre kunsten min til kroppen, forteller han. – Jeg ville ikke bruke digitale flater eller lerreter på dette, men heller ta i bruk min egen kropp.
Det begynte da han var 18 år gammel. Gradvis har han fått flere tatoveringer. Som regel bruker han et par år på å tegne og planlegge en tatovering før han får den gjort. En kroppsdel om gangen. Han er en kunstnersjel. Han bruker kroppen som lerret. Han er et vandrende kunstverk.
Men han gjør ikke noe nummer ut av det. René foretrekker å virke i det stille. Han er ingen aktivist som står på barrikadene og skriker, selv om han som metallvokalist sikkert ville hatt gode muligheter for å bli hørt. Han er ingen misjonær, verken for miljø, veganisme eller whisky. Han er bare en bevisst forbruker som gjør de rette tingene, uten å snakke så veldig høyt om det.
– Jeg vil jo bare gjøre min greie, så får andre gjøre sin, sier han. – Det er ikke så mye å mase om egentlig.
Men vi synes vi har all mulig grunn til både å mase og flagge og rope det ut høyt og gjøre et nummer ut av at vi har fått denne fargerike og kreative kraftpakken med på laget!
Velkommen til Impress, René!
