Istedenfor å jobbe på et treningssenter, vil Helene Abusland (27) heller gå litt «utenfor» og trene slike som oss!
En engasjert personlig trener sitter ved bordet på møterommet vårt en onsdag tidlig i mai. Én gang i uken kommer hun for å veilede Impress-gjengen gjennom en time med trening på kontoret. Og i dag har jeg spurt om hun kan komme litt tidligere, slik at vi kan bli bedre kjent.
– Trening er altoppslukende for meg, min store interesse. Og jeg vet at alle andre ikke synes det er like spennende ... men i arbeidet mitt får jeg dryppe det litt over på de rundt meg, ler Helene.
Det har virkelig dryppet på oss – og fra oss – etter at vi møtte Helene og øvelsene hun får oss med på! Bedriftstreningen kom i gang fordi vår daglig leder var gira på mer etter å ha vært på løpekurs med Helene (les mer om det her). Og nå har hun vært treneren vår i snart to år.
Hun er et råskinn, oser av treningsglede og motivasjon. Det er vanskelig å se for seg en inaktiv Helene, men et aktivt liv har ikke alltid vært en selvfølge – for henne. Etter en lang sykdomsperiode med både kyssesyken og mageproblemer på videregående, mistet hun mye muskler. Helene måtte bruke rullestol for å komme seg rundt over lengre strekninger.
– Etter det fikk jeg en drive til å bygge meg opp igjen. Målet var at jeg skulle klare å gå en tur uten rullestol. Der er starten; der jeg føler min historie begynner. Ja, og svaret på hvorfor jeg driver med det jeg gjør.
Hun forteller at hun har stor tro på den indre motivasjonen, at det er den som styrer alt.
– Alle må gjøre sin egen reise. Og du ofrer noe annet, ved å bruke tid på trening og kosthold. Min filosofi er at du skal føle at det er verdt det!
– Jeg er ekstremt sta. Når jeg har satt meg mål, da vil jeg nå dem! Men så ser jeg begrensningene også, da må man teste, steg for steg, forklarer Helene og legger kjapt til:
– Og det henger igjen når folk kommer med et mål for treningen. Da deler jeg det alltid opp: Ser på hvor du er nå – og hvordan vi kan jobbe for at du til slutt en dag kan komme dit du ønsker.
At hun tenker etappevis, takker Helene foreldre og besteforeldre for. Alltid tålmodige i måten de møtte henne på når hun sto i krevende situasjoner i oppveksten.
Hun begynte tidlig med barneidrett i hjembyen Kristiansand. En engasjert pappa var alltid med, på både på fotball og håndball som trener for søstera og Helene. De skulle holde på med noe, men fikk selv velge aktiviteten.
– Det har jeg blitt lært fra jeg var veldig liten. Og alt var gøy, sosialt og positivt, understreker Helene.
Hun har også selv vært en som pushet på, siden starten av. Slik som da familien gikk på ski, de gikk aldri langt nok for Helene!
– Jeg har alltid hatt et veldig driv. Da resten av familien var litt mer klar for å grille, måtte noen andre bli med meg en ekstra runde fordi jeg hadde mer energi som skulle ut. Og den har fulgt meg hele veien, uten at jeg vet hvor den kommer fra.
Hun tok en bachelorgrad i ernæring, mat og kultur – med folkehelse og PT-utdanning innbakt, meldte seg så inn på et treningssenter i hjembyen og fikk jobb der på dagen. Etter noen år med jobbing, flyttet hun med samboer til Stavanger og begynte i treningsbransjen her.
– Jeg har tatt det veldig seriøst når jeg har fått nye oppgaver – fikk kundemassen gjennom at folk kom tilbake. Og har kjent at dette er det rette for meg.
Nå ønsker hun å arbeide mer for å nå dem man ikke finner på treningssenteret. Lage en inngangsport, slik at andre kan få et ønske om å prioritere helse.
– Treffe flere folk og kanskje helst dem du treffer sist. Jeg har lyst til å jobbe mer i den retningen, og ikke for at de sterke skal bli enda sterkere.
Hun forteller at det krever mye som instruktør og menneske; å gi alle folk en god opplevelse samtidig som de skal oppleve god effekt av treningen. Helene må også lære kundene å ha helseperspektivet i tankene sammen med alt det andre i et travelt liv. Det er ikke bare bare.
– Det skjer ting i livet for alle, på forskjellige tidspunkt. Derfor er jeg også veldig åpen for kommunikasjon rundt treningen. Man kan ha en dårlig dag, en vond skulder, og det er ikke ett opplegg som fungerer for alle. Samtidig gir gruppetrening et godt samhold som også gjør det enklere å stille opp.
Helene er hos oss en dag i uka. Hun tenker at den treningsøkten kanskje er med på å avle gode valg også de andre dagene. At den timen og tiden med henne gir lyst og indre motivasjon til mer. Og kontortreningen bærer frukter: Slik som da flere på kontoret lurte på om Helene også ville arrangere et løpekurs på kveldstid, slik at vi fikk trent enda mer sammen. Og det kunne hun jo!
Hun vil også være en som får folk til å holde fast på treningen, slik at den ikke blir et blaff, men en viktig del av nåtid og fremtid.
– Jeg er en støttespiller som er der når livet skjer. Det er så lett at alt sklir ut, å finne unnskyldninger. Men skjer det over tid, da må man tilpasse.
– Det er viktig å tilrettelegge for at treningsøkten er enkel å få til. Og den gangen det ikke skjer, så er det ikke et nederlag. Det er et unntak, du kommer videre. Finn en middelvei som varer, og bygg heller på hvis du har tid og energi.
