Når du på impuls melder deg på 5 ukers løpekurs, fordi det dukker opp i feeden på Instagram ...
Og resultatet blir at du, sammen med hele bedriften, to år etterpå trener flere ganger i uken! Da snakker vi ubeskrivelig god følelse, som i tillegg gir samhold, inspirasjon og god helse i bedriften.
For meg var det den klassiske historien, jeg har alltid vært aktiv og trent mye, men plutselig var det gått alt for mange år uten systematisk trening. Hver dag lå det i bakhodet at nå må jeg komme i gang igjen, uten at jeg verken visste hva jeg ville trene eller hvor jeg skulle begynne. Jeg hadde vondt både her og der, men verst var det i skuldrene, som nærmest var kronisk betente. Jeg kunne bare glemme å løpe lenger enn 500 meter.
Januar 2020 begynte jeg hos en helt fantastisk fysioterapeut, Åse Marit. Hun skjønte tegningen og stilte meg de rette spørsmålene, tok meg på alvor (mer enn jeg selv gjorde) og ga meg øvelser som knapt kan kalles øvelser. Latteren satt løst i familien da jeg kom hjem og øvelsene, eller bevegelsene, bare var å ligge på gulvet å gjøre en til to repetisjoner.
Ukene gikk og jeg var pliktoppfyllende mellom timene hos Åse Marit, men trangen til fremgang og skikkelig trening presset på. Jeg var utålmodig, hun holdt tilbake. I slutten av mai kom vendepunktet. Uten å spørre Åse Marit meldte jeg meg på et løpekurs. Jeg ante ingenting om hva som ventet, bare at vi skulle møte opp fem ganger og at det passet perfekt inn før ferien begynte.
Angsten og angeren kom umiddelbart etter at jeg var påmeldt. Det ble latter både i lunsjen og ved middagsbordet hjemme. Alle var spent på hva jeg egentlig hadde meldt meg på.
Spent møter jeg til første løpeøkt på den åpne plassen utenfor Stavanger Konserthus. Det er flere treningsgrupper der, så jeg spør meg frem for å finne den jeg skal til. Jeg føler meg ør og ubekvem frem til jeg møter Helene, som er treneren. All frykt for hva jeg har meldt meg på forsvinner i det øyeblikket hun begynner å snakke til oss, fire damer, alle på ulikt nivå, ingen kjenner hverandre.
Underveis i første økt er jeg helt på gråten, jeg er kvalm og på vei hjem må jeg svinge inn i en busslomme for å huske hvor jeg skal. Det var bare etter første økt, for kurset ble en braksuksess! Jeg fikk ikke kjeft av fysioterapeut Åse Marit, men ros og oppmuntring. Jeg fikk selvtillit, rask respons og bedret kondis, glede og verktøy til å fortsette treningen gjennom sommeren. Helene viste oss hvor enkelt trening kan gjennomføres der du er, uten at den stiller særlige krav. Det ble rett og slett en åpenbaring for meg!
Så kom høsten og jeg grublet på hvordan jeg kunne få trene mer med Helene, og det var da ideen om bedriftstrening kom. Vi er en sammensatt gjeng, noen trente mye, noen ikke i det hele tatt. Men jeg merket at flere hadde lyst til å begynne med trening og alle var opptatt av å leve sunt. Og jeg visste at det er en investering for bedriften at vi setter av tid til trening som bidrar til god helse. Samtidig som jeg tenkte at det er fint å begynne i fellesskap med en trener som kunne veilede, heller enn at alle gikk i gang på egenhånd og risikerte å pådra seg skader.
Helene tok utfordringen på strak arm, det samme gjorde den gode gjengen i Impress. Vi kjøpte matter, og hver onsdag klokka 15 har vi trent siden. Alle er blitt hekta på trening og trener flere ganger i uken. De to siste årene har julegaven til de ansatte vært PT-time med Helene, og denne våren er tre av oss i Impress-gjengen på løpekurs på fritiden, i tillegg til onsdagsøkten.
Jeg vil bare si – for en gjeng, for en trener, for en glede og for et resultat!
